Produksjonsunderlag
Det er ingeniørens ansvar å utarbeide et Produksjonsunderlag, både for tilvirkning og for montasje (herunder monteringsbeskrivelse). Produksjonsunderlaget skal inneholde informasjon og tekniske krav for utførelsen, ihht punkt 4.1 i NS-EN 1090-2:
a) tilleggsinformasjon, som angitt i tabell A.1;
b) alternativer, som angitt i tabell A.2;
c) utførelsesklasser, ihht punkt 4.1.2;
d) rengjøringsgrad, ihht punkt 4.1.3;
e) toleranseklasser, ihht punkt 4.1.4;
f) tekniske krav til stålarbeidets sikkerhet, ihht punkt 4.2.3 og 9.2.

Utførelsesklasser
For ethvert prosjekt, må kravene til kvalitet på arbeidene angis i form av utførelsesklasser. EXC1 har de laveste kravene mens EXC4 har de strengeste kravene. Tillegg C i NS-EN 1993-1-1 krever at utførelsesklasse skal spesifiseres for:
• hele konstruksjonen
• en del av konstruksjonen
• eller en detalj

Det er ingeniøren som er ansvarlig for å spesifisere utførelsesklasse(r). I noen tilfeller gjelder utførelsesklassen for hele konstruksjonen der alle komponenter og detaljer har samme utførelsesklasse. Mens i andre tilfeller er utførelsesklasse forskjellig for komponenter og detaljer enn det som er for konstruksjonen forøvrig.

Framgangsmåten for å bestemme utførelsesklasse består av tre trinn:
1. Bestem pålitelighetsklasse
2. Definer last
3. Utled utførelsesklasse

Selv om hver bygning må vurderes på sine egne premisser, vil EXC2 være aktuelt for de fleste bygninger i Norge. Hvis ingen utførelsesklasse er angitt, skal man benytte EXC2, i følge punkt 4.1.2 i NS-EN 1090-2.